Lover for Rogaland Ishockeykrets

Stiftet 28.11.1970

Vedtatt den 9.5.89 med senere endringer senest av 11.5.2011

Godkjent av Norges Ishockeyforbund 27.4.2011

§ 1 Formål

Rogaland Ishockeykrets formål er å arbeide for ishockeyidrettens utvikling innen kretsen, og å fremme samarbeidet med idrettslagene. Den skal bistå Norges Ishockeyforbund i alle spørsmål som gjelder ishockeyidretten innen kretsen.

Arbeidet skal preges av frivillighet, demokrati, lojalitet og likeverd. All idrettslig aktivitet skal bygge på grunnverdier som idrettsglede, fellesskap, helse og ærlighet.

§ 2 Organisasjon

Rogaland Ishockeykrets består av alle idrettslag innen særkretsens grenser som er medlem av Norges Ishockeyforbund. Alle idrettslag i kretsen plikter å overholde NIFs, særforbundets og særkretsens lover, sikkerhetsforskrifter og bestemmelser.

Gjennom Norges Ishockeyforbund er særkretsen et organisasjonsledd innen Norges Idrettsforbund og Olympiske og Paralympiske Komité (NIF), og underlagt NIFs og særforbundets lov og bestemmelser.

Særkretsen er den faglige myndighet under Norges Ishockeyforbund innen særkretsens grenser.

Saker av felles interesse for idretten, skal forelegges idrettskretsen.

Reglene i NIFs lov kapittel 1, 2, 7, 11, 12, 13 og 14 gjelder særkretsen uavhengig av hva som måtte stå i særkretsens egen lov.

§ 3 Arbeidsoppgaver

Særkretsen skal:

  • 1. Representere sitt særforbund og bistå det i saker knyttet til den enkelte idrett.

Stimulere til samarbeid mellom de idrettslag som driver vedkommende idrett/gren. Bistå idrettskretsen i spørsmål av felles interesse for flere idretter.

  • 2. Godkjenne stevner og stevnedatoer, oppnevne nødvendige dommere, samt utarbeide terminliste.
  • 3. Forestå særidrettsfaglig utdanning i samsvar med særforbundets planer.
  • 4. Sørge for gjennomføring av kretsmesterskap, samt stimulere til annen idrettslig virksomhet med størst mulig variasjon og omfang.
  • 5. Gi faglig bistand ved planlegging og bygging av idrettsanlegg.
  • 6. Avgi beretning og regnskap innen fastsatte frister, og søke om økonomisk støtte fra særforbund og idrettskrets.

§ 4 Kontingent

Kontingenten fastsettes av særkretstinget og betales forskuddsvis.

Idrettslag som skylder kontingent for mer enn ett år, har ikke stemmerett eller andre rettigheter på særkretstinget, og styret kan anbefale overfor NIF og særforbundet at laget mister sitt medlemskap. Reglene i NIFs lov § 10-2 gjelder tilsvarende.

§ 5 Tillitsvalgtes godtgjørelse

Tillitsvalgt kan motta refusjon for nødvendige, faktiske utgifter, inkludert tapt arbeidsfortjeneste, som påføres vedkommende i utførelsen av vervet. Tillitsvalgt kan motta en rimelig godtgjøring for sitt arbeid. Utgifter til tapt arbeidsfortjeneste og til godtgjøring skal fremgå av budsjett og regnskap.

§ 6 Kjønnsfordeling

Ved valg/oppnevning av representanter til årsmøte/ting, samt medlemmer til styre, råd og utvalg mv. i NIF og NIFs organisasjonsledd skal det velges kandidater/representanter fra begge kjønn.

Sammensetningen skal være forholdsmessig i forhold til kjønnsfordelingen i medlemsmassen, dog slik at det skal være minst to representanter fra hvert kjønn i styre, råd og utvalg mv. med mer enn 3 medlemmer. I styre, råd og utvalg mv. som består av 2 eller 3 medlemmer skal begge kjønn være representert. Varamedlemmer teller ikke med ved beregningen av kjønnsfordelingen.

Idrettsstyret kan når det foreligger særlige forhold gjøre unntak fra denne bestemmelsen.

§ 7 Inhabilitet

For inhabilitet gjelder NIFs lov § 2-7.

§ 8 Straffesaker

For alle straffesaker gjelder NIFs lov kapittel 11 og 12 (NIFs straffebestemmelser).

§ 9 Særkretstinget

Særkretsens øverste organ er særkretstinget som holdes hvert år i mai.

Særkretstinget innkalles av styret med minst 1 måneds varsel, direkte til idrettslagene.

Ved innkalling skal det presiseres at delegasjoner skal være sammensatt i henhold til NIFs lov § 2-4.

Forslag som skal behandles på særkretstinget må være sendt til styret senest 2 uker før tinget. Fullstendig sakliste og andre nødvendige saksdokumenter med forslag må være sendt ut senest 1 uke før tinget.

Lovlig innkalt særkretsting er vedtaksført med det antall godkjente representanter som møter, jfr. NIFs lov § 2-5.

På særkretstinget kan ikke behandles forslag om lovendring som ikke er oppført på den utsendte saklisten. Andre saker kan behandles når 2/3 av de fremmøtte vedtar det, ved godkjenning av saklisten.

§ 10 Representasjon på særkretstinget

På særkretstinget møter med stemmerett:

  • a) Særkretsens styre.
  • b) Representanter fra idrettslagene etter følgende skala:

For medlemstall til og med 50 – 2 representanter.

For medlemstall fra 51 til og med 100 – 4 representanter.

For medlemstall over 100 – 6 representanter, som er det høyeste antall et lag kan ha.

Videre møter uten stemmerett, men med tale- og forslagsrett i de saker som ligger innenfor utvalgets/komiteens arbeidsområde:

  • a) Lederne i de faglige utvalg/komiteer, eventuelt nestleder eller medlem dersom leder er forhindret fra å møte.
  • b) Kontrollkomiteens medlemmer.
  • c) Valgkomiteens medlemmer.
  • d) Revisorer.

Representasjon fra idrettslagene fastsettes av særkretstinget etter målbare kriterier.

Representanter må være valgt på årsmøte eller oppnevnt av styret etter fullmakt og meldt særkretsen senest en uke før tinget.

Reiseutgiftsfordeling kan benyttes.

§ 11 Ledelse av særkretstinget

Tinget ledes av valgt dirigent. Dirigenten behøver ikke å være valgt representant.

§ 12 Særkretstingets oppgaver

Særkretstinget skal:

  • 1. Godkjenne de fremmøtte representantene.
  • 2. Godkjenne innkalling, sakliste og forretningsorden.
  • 3. Velge dirigent, sekretær samt 2 representanter til å underskrive protokollen.
  • 4. Behandle beretning.
  • 5. Behandle regnskap for særkretsen i revidert stand.
  • 6. Behandle innkomne forslag og saker.
  • 7. Fastsette kontingent.
  • 8. Behandle budsjett for særkretsen.
  • 9. Foreta følgende valg:
  • a) Leder for kretsstyret – 2 år
  • b) Nestleder for kretsstyret – 2 år
  • c) Sekretær – 2 år
  • d) Kasserer – 2 år
  • e) Leder for rekruttering og utdanning – 2 år
  • f) Leder for kretslag – 2 år
  • g) Leder for jentesatsning – 2 år
  • h) Leder for keepersatsning – 2 år
  • i) Leder for dommer – 1 år
  • j) Leder for serie – 1 år
  • k) Leder for PR og info – 1 år
  • l) 2 Varamedlemmer
  • m) 2 revisorer med stedfortredere
  • n) Representanter til Forbundstinget (NIHF)
  • o) Representanter til Idrettskretstinger (RIK)
  • p) Dommerautorisasjonsutvalg bestående av 3 medlemmer med varamedlemmer.
  • q) Valgkomité med leder og 2 medlemmer og 1 varamedlem

Leder og nestleder velges enkeltvis. De øvrige medlemmer til styret velges samlet. Deretter velges varamedlemmene samlet, og ved skriftlig valg avgjøres rekkefølgen i forhold til stemmetall.

Valgene skjer etter bestemmelsene i NIFs lov § 2-11.

Arbeidstaker innen et organisasjonsledd er ikke valgbar til verv i eget eller overordnede organisasjonsledd. En arbeidstaker i et allianseidrettslag eller lag organisert av allianseidrettslaget er ikke valgbar til verv i allianseidrettslag eller i lag organisert av samme allianseidrettslag. Tillitsvalgt som får relevant ansettelse i perioden plikter å fratre tillitsvervet. Idrettsstyret kan gi dispensasjon.

Person som selv har samarbeidsavtale med organisasjonsledd, eller er styremedlem, ansatt i ledende stilling eller er aksjonær med vesentlig innflytelse i en juridisk person som organisasjonsleddet samarbeider med, er ikke valgbar til verv innen organisasjonsleddet. Begrensningen gjelder dog ikke for styremedlem oppnevnt av organisasjonsledd. Tillitsvalgt som får en slik samarbeidsavtale, styreverv, ansettelse eller eierandel i juridisk person, plikter å fratre tillitsvervet. Idrettsstyret kan gi dispensasjon.

§ 13 Stemmegivning på særkretstinget

Med mindre annet er bestemt skal et vedtak for å være gyldig være truffet med alminnelig flertall av de avgitte stemmene.

Valg foregår skriftlig hvis det foreligger mer enn ett forslag eller det fremmes krav om det.

Hvis det skal være skriftlige valg, kan bare foreslåtte kandidater føres opp på stemmeseddelen. Stemmesedler som er blanke, eller som inneholder ikke foreslåtte kandidater, eller ikke inneholder det antall det skal stemmes over, teller ikke, og stemmene anses som ikke avgitt.

Når et valg foregår enkeltvis og en kandidat ikke oppnår mer enn halvparten av de avgitte stemmer, foretas omvalg mellom de to kandidater som har oppnådd flest stemmer. Er det ved omvalg stemmelikhet, avgjøres valget ved loddtrekning.

For å være gyldig må valg være gjennomført i henhold til NIFs lov §§ 2-4 og 2-5

Når det ved valg skal velges flere ved en avstemming, må alle, for å anses valgt, ha mer enn halvparten av de avgitte stemmer. Dette gjelder ikke ved valg av varamedlemmer. Hvis ikke tilstrekkelig mange kandidater har oppnådd dette i første omgang, anses de valgt som har fått mer enn halvparten av stemmene. Det foretas så bundet omvalg mellom de øvrige kandidater, og etter denne avstemmingen anses de valgt som har fått flest stemmer. Er det ved omvalg stemmelikhet, avgjøres valget ved loddtrekning.

§ 14 Ekstraordinært særkretsting

Ekstraordinært særkretsting innkalles av særkretsstyret med minst 14 dagers varsel etter:

  • a) Vedtak av særkretstinget.
  • b) Vedtak av særkretsstyret.
  • c) Krav etter vedtak i overordna organisasjonsledd, særforbund eller idrettskrets.
  • d) Skriftlig krav fra minst ¼ av idrettslagene i særkretsen.

Ekstraordinært særkretsting skal bare behandle de saker som er angitt i vedtaket eller i kravet om innkalling av tinget. Saksliste og nødvendige saksdokumenter skal følge innkallingen.

§ 15 Møter/fellesmøter

Særkretsen avholder møter med idrettslagene etter behov, og bestemmer selv arrangementsformen.

§ 16 Særkretsens styre

Særkretsen ledes og forpliktes av styret som er særkretsens høyeste myndighet mellom tingene.

Styret skal holde møter når lederen bestemmer det, eller et flertall av styremedlemmene forlanger det.

Styret er vedtaksført når et flertall av styrets medlemmer er til stede. Vedtak fattes med flertall av de avgitte stemmene. Ved stemmelikhet er møtelederens stemme avgjørende.

Styret skal:

  • 1. Iverksette særkretstingets og overordnede idrettsmyndigheters vedtak og bestemmelser.
  • 2. Forestå særkretsens daglige administrasjon, representere særkretsen utad og utøve faglige myndighet innen særkretsens grenser.
  • 3. Påse at særkretsens/regionens midler brukes og forvaltes på en forsiktig måte i samsvar med de vedtak som er fattet på årsmøte/ting eller av overordnet organisasjonsledd. Styret skal videre på se at særkretsen/regionen har en tilfredsstillende organisering av regnskaps- og budsjettfunksjonen, og har en forsvarlig økonomistyring.
  • 4. Arrangere eller la arrangere kretsmesterskap og andre konkurranser innen kretsen og utarbeide terminlister for dette.
  • 5. Utvikle særkretsens organisasjon og aktivitetstilbud.
  • 6. Oppnevne utvalg, råd og komiteer etter behov samt utarbeide mandat/instruks for disse.
  • 7. Sende foreskrevne rapporter til overordnede myndigheter til fastsatte frister.

§ 17 Komiteer

Særkretsen skal ha følgende faste komiteer:

  1. Kontrollkomiteen skal arbeide i henhold til NIFs lov § 2-18. Kontrollkomiteens plikter er nærmere beskrevet i disse bestemmelser.
  2. Valgkomiteen velges på særkretstinget på fritt grunnlag, etter innstilling fra styret, og har som oppdrag å legge frem innstilling på kandidater til alle øvrige tillitsverv som skal velges på særkretstinget.

Andre faglige utvalg og komiteer i henhold til § 16 pkt. 6.

§ 18 Lovendring

Lovendring kan bare foretas på ordinært eller ekstraordinært særkretsting etter å ha vært oppført på saklisten, og krever 2/3 flertall av de avgitte stemmer.

Lovendringer må godkjennes av Idrettsstyret etter at Norges Ishockeyforbund har uttalt seg, og trer ikke i kraft før de er godkjent.

Idrettsstyret kan i forbindelse med godkjenning av underliggende organisasjonsledds lover, redigere disse slik at de ikke kommer i motstrid med bestemmelsene i NIFs lov.

Lovendringer gjort av Idrettstinget, som har konsekvenser for særkretsen, trer i kraft umiddelbart.

§ 19 Oppløsning

Særkretsen kan bare oppløses av Norges Ishockeyforbund.

Særforbundet har myndighet til å foreta sammenslåing av særkretser. Sammenslåing regnes ikke som oppløsning.

I tilfelle oppløsning eller annet opphør av særkretsen tilfaller særkretsens eiendeler NIF eller formål godkjent av Idrettsstyret.